Treplanting på Vang skole 8. mai 2010

Lørdag 8. mai 2010 plantet Rygge hagelag en hestekastanje (Aesculus hippocastanum) på Vang skole. Kjersti Nygaard, leder i Hageselskapet Østfold, fortalte om viktigheten av trær:

"Skogens klimabidrag er basert på fotosyntesen. Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv på jorda. Med sollyset som energikilde bruker alle grønne planter og trær CO2 og vann for å vokse. Karbonet (C) blir til byggestoff i trærne og oksygenet (O2) slippes ut i lufta igjen. Oksygenet trenger alle mennesker og dyr for å puste. Altså uten fotosyntesen intet liv.

Jo flere trær som plantes, desto større blir opptaket av CO2 fra atmosfæren, og jo større blir skogens klimabidrag. I Tyskland har de en miljøorganisasjon (Wikiwoods) som får interesserte til å plante flere trær for å redusere CO2 utslippene. Hageselskapet, Rygge hagelag ønsker å bidra til at kommunens skoler følger denne oppfordringen. Derfor planter vi trær sammen med elever ved de forskjellige skolene. Slike bidrag gir grunn til optimisme vedrørende våre store klimautfordringer."

Deretter fikk skolen et faktaark med informasjon om hestekastanje.

Noen fakta om hestekastanje (Aesculus hippocastanum):

Treet hører hjemme i såpebærfamilien (tidligere hestekastanjefamilien), og er ikke i slekt med ekte kastanje. Når kastanjene blomstrer i Bygdøy allé, dreier det seg altså om hastekastanje.
Det hører naturlig til i fjellområdene på Balkan. Hos oss vokser det nord til Nordland og opp til 1200 moh.
Hestekastanje blir et stort tre, 25-30 meter høyt og er ofte brukt som tuntre.
Det kan bli 200 til 400 år gammelt.
Treet får store hvite blomster med flekker av gult og rødt i mai/juni.
Fruktene er grønne og piggete. Inne i skallet ligger kastanjenøtten, og den inneholder stivelse med et giftig stoff som kan gi mennesker brekninger og lammelser.
Frøene fra hestekastanje ble i tidligere tider benyttet til hestefor i uår, derav navnet.
Deler av treet er brukt i naturmedisin.